?

Hva kan jeg gjøre for å bli mindre opptatt av hvordan andre oppfatter meg?

Kvinne 22 . 13 Januar 2021
Spørsmål

Hei. Jeg føler ofte at jeg er på "utsiden" av kroppen min og tenker på hva andre tenker og analyserer andre og meg selv på en måte, og derfor klarer jeg ikke oppføre meg naturlig på en måte. Dette er veldig slitsomt da jeg ikke er avslappet. Hva kan jeg gjøre? Hilsen anonym

Kvinne (22)
Psykolog svarer
Hei

For meg høres det du beskriver ut som det vi kaller selvkritisk selvbevissthet. Jeg tror de aller fleste mennesker mer eller mindre automatisk har dette i noen grad, men at en del er mer plaget av dette og kobler seg mer fra "seg selv". Det kan være skikkelig ubehagelig og det er veldig forståelig at du ønsker å gjøre noe med det. 

Slik jeg forstår det, består plagen din gjerne av minst tre komponenter:

  1. Å forestille seg (visualisere, analysere, reflektere, tenke osv.) hvordan en fremtrer for andre og hvordan de vil reagere
  2. Ha og kanskje kjenne følelsesreaksjoner rundt det å bli observert (for mange en form for forlegenhet eller skam)
  3. Å forsøke å fremtre på en måte en ønsker å oppfattes - noe en ikke har tro på at en gjør mer spontant eller "naturlig". Det er ikke sikkert en lykkes i forsøket og det er godt mulig en kjenner på en form for pinlighet eller andre følelser en trolig ønsker (eller kanskje forsøkte) å unngå. 

Å fjerne selvkritisk selvbevissthet helt, noe de som "er seg selv 110%" og lignende kan synes å ha fått til, er et vanskelig ideal både verdimessig og praktisk. Når det er sagt, har jeg stor forståelse for at en del, avhengig bl.a. av personlighet, situasjon og periode av livet, sliter mer med dette enn andre og at en kan ønske å bli tryggere på at det en gjør mer "naturlig" eller mindre anstrengt er bra nok, slik at en ikke trenger å streve så mye rundt hvordan en oppfattes.

Det er flere måter å tilnærme seg det å bli mindre opptatt av hvordan andre oppfatter en på, flere enn jeg kan få med her. Likevel, her er noen forslag som du kan prøve ut:

  1. Bli mindre opptatt av deg selv: Øv på å flytte fokus fra deg selv til omgivelsene dine, inkl. hva de andre faktisk sier og hvordan de faktisk ser ut. Med øvelse kan en bli flinkere til å gjøre dette (en kan også øve på å flytte fokus når andre ikke er tilstede, f.eks. fra deg selv til naturen rundt deg, hva sansene dine tar inn o.l.). Siden oppmerksomheten er begrenset, blir det mindre "plass" til å fokusere på deg selv jo mer du klarer å fokusere utover.  
  2. Bli mer opptatt av deg selv: (det kan høres ut som det motsatte av forslaget over, men det er viktige forskjeller): prøv å utfordre komfortsonen din rundt å vise frem den du er uten å være så opptatt av hvordan du fremstår. Prøv altså å vise gradvis mer av hva som er "naturlig" for deg, mer av hva du faktisk mener, oppfatter og føler, og forsøk å tolk resultatet på en "objektiv" måte, ikke kun gjennom allerede negativt orienterte "filtre" (eventuelt også med hjelp fra andre du stoler på). Prøv f.eks. å legge merke til: hva gikk bra? Hva skjedde annerledes enn du hadde forestilt deg?. En stor fordel med å vise mer av det "naturlige" er at du gjør det mulig å få tilbakemelding som kan gjøre deg tryggere på at den du er faktisk er bra nok. Hvis du lykkes med å late som, vil du likevel vite med deg selv at de andre ikke har sett den du "egentlig" er og at en eventuell positiv tilbakemelding derfor ikke er så mye til hjelp for å bli tryggere på at du er bra nok.
  3. Innse at prosjektet er umulig og andre tilnærminger kan være bedre for deg: prøv å utfordre skråsikkerhet rundt hva andre tenker om deg og hvor opptatt de er av deg. Det er svært vanskelig å se eller analysere seg frem til hva andre faktisk mener og mange får seg overraskelser når de får høre sannheten om hva andre tenker, føler og er opptatt av (kort fortalt: ofte opptatt av annet, gjerne dem selv). Nærhet er ofte basert på gjensidighet, så hvis du våger å vise frem mer av deg selv, kan det godt hende du også vil få mer tilgang til hva de andre faktisk føler og tenker også. 
  4. Bli venn med deg selv: prøv å dyrke frem en mer vennlig, åpen og forståelsesfull holdning til deg selv og andre. En god del av det vi frykter andre kan synes om oss er ofte vår egen, typisk strenge, dom over oss selv og andre. Det er mange som etterhvert oppdager at de fleste andre ikke er så kritiske eller dømmende som en lenge har tenkt. Og vi har ofte skråsikre oppfatninger om hvordan vi selv er eller hva andre mener om oss som ikke stemmer. Har du f.eks. truffet mennesker som virker å tro de er uinteressante, lite attraktive, brysomme, vanskelige å like osv. og som du oppfatter på en helt annen måte? Det har i hvert fall jeg gjort mange, mange ganger.
  5. Prøv å gi mer blaffen i hva andre synes om deg og utvid handlingsrommet ditt: Det er svært begrenset hvilken kontroll vi egentlig har over hva andre synes. Det viktigste, tror jeg, er at du kan stå inne for det du selv gjør, være tro mot det som er viktigst for deg, og så får andres mening bli som den blir. Med dette mener jeg så klart ikke at jeg synes alle bør gjøre helt som de vil til enhver tid eller ikke bør bry seg om andre. Jeg tror imidlertid mye mer kan være akseptabelt og verdsatt enn det det er lett å forestille seg, så jeg vil oppfordre deg til å prøve ut mer. 
  6. Øv deg, men ikke perfeksjonistisk: mange av oss blir ekstra selvbevisste når vi gjør noe vi ikke opplever å mestre. Å øve slik at en i større grad får til det en viser frem til andre, kan derfor også være en måte å bli mindre selvbevisst på. En måte å forsøke å sikre seg mot kritikk på, kan imidlertid være å trekke dette for langt slik at det går over i perfeksjonisme og en ikke tør vise frem før en har øvd svært mye. Det er å gå for langt, så prøv å tolerere at du, som alle andre, sjelden får til alt så bra som en kan ønske. 

Jeg vil til sist fremheve at det å streve med selvbevissthet for noen inngår som en viktig del av sosial fobi, en sosial engstelse som blir betydelig mer omfattende enn hva som er "normalt". Det kan i så fall være aktuelt å oppsøke enten former for selvhjelp, f.eks. her, eller å oppsøke profesjonell hjelp, f.eks. gjennom kurs- eller samtaletilbud i din samskipnad. Mange studenter plages av sosial engstelse i noen grad, og selv om en ikke har unormalt omfattende sosial engstelse, kan det være nyttig informasjon og hjelp både i nevnte selvhjelp og på det nevnte kurset. 

Uansett: Å utfordre egne måter å fungere på er ikke lett og det krever en aktiv innsats over tid, men vi vokser på utfordringer og det er sannsynlig at du vil få det vesentlig bedre. Lykke til videre!

Vennlig hilsen

Psykologen

Jeg synes også du bør lese:
Finner du ikke det du leter etter?